Vår søsterside Handbolls-EM.se, har gjennomført et eksklusivt intervju med Norges mangeårige og suksessrike landslagstrener Thorir Hergeirsson. Islendingen forteller om den nåværende EM-troppen, spillerforfallene, favorittene og om lederstaben sin.

I 2009 forlot legendariske Marit Breivik rollen som landslagstrener på det norske kvinnelandslaget etter 15 år på posten. Hennes erstatter var den da 45 år gamle assistenttreneren Thorir Hergeirsson. I dag, 13 år senere, har 58 år gamle Hergeirsson en tilsvarende legendarisk status i norsk håndball som Marit Breivik etter blant annet fire EM-gull, tre VM-gull og et OL-gull.

Neste oppgave for islendingen er å lede sitt Norge til sitt fjerde strake EM-gull og det niende på rad når mesterskapene arrangeres i november. I går presenterte landslagstreneren troppen som forhåpentligvis fortsetter i vinnersporet.

– Man må ta disse tingene steg for steg. Du begynner å tenke på neste mesterskap (EM, red.anm.) etter at du har evaluert det siste mesterskapet (VM). Så allerede i januar og februar begynte vi å tenke på EM og så fulgte sommeren og nå på høsten har alt eskalert, helt frem til dagen da troppen skal presenteres, sier Thorir Hergeirsson til Handbolls-EM.se og fortsetter:

– Vi har tatt ut en veldig sammensatt tropp med noen debutanter. Vi valgte å ta ut 19 spillere av flere grunner, men fremfor alt er det greit å ha reserver på plass dersom vi for eksempel skulle slite med sykdommer. Covid er ikke borte, så det kan sette sitt preg på dette EM også.

Den norske EM-troppen kan du se HER. Det er bemerkelsesverdig at Norges ledende troika valgte å droppe Marit Røsberg Jacobsen, og at en kvartett av meget høy kvalitet går glipp av EM.

– Vi har fire veldig sentrale spillere borte i Camilla Herrem, Sanna Solberg, Kari Brattset Dale og Veronica Kristiansen samt Marta Tomac.

– Det er selvsagt spillere som hadde vært med i troppen om de hadde vært tilgjengelige. Men det er klart at det åpner for unge nye spillere som vi tror mye på for fremtiden. De må inn her og prøve å slå seg sammen med en kjerne på 10-12 spillere med mye mesterskapserfaring, sier Thorir Hergeirsson.

Akkurat som landslagstreneren nevner, mangler Sanna Solberg-Isaksen og Camilla Herrem i EM-troppen, to spillere som til sammen har vært faste på landslaget siden 2018, Herrem enda lenger . Begge venstrekantene venter barn og vil gå glipp av mesterskapet, og med det åpne døren for andre.

– Den posisjonen er helt klart vår ferskeste med Sunniva Næs Andersen som er fantastisk og har hatt flere gode sesonger i Vipers. Det er en toppspiller på kanten med mye potensial. Hun har mye erfaring fra Champions League og høyt nivå, men ikke så mange landskamper og det er mest fordi Sanna og Camilla har vært fremragende i så mange år, sier landslagstreneren.

Sunniva Andersen kompletteres av Anniken Wollik. En veldig energisk og kontringsspiller som har spilt som høyrekant tidligere, men nå gjør det bra som venstrekant. Noe veldig sjeldent i disse dager.

– Vi er veldig fornøyd med venstrevingen vår, og det er et blankt ark.

Som forsvarssjef mangler Kari Brattset Dale i EM-troppen, da hun også er gravid. Spilleren ble kåret til mest verdifulle spiller under VM 2021 og har fylt en stor rolle på Norges sentrallinje. Nå planlegger landslagstrener Hergeirsson sammen med lederstaben å fylle skoene hennes med flere spillere.

– Vi føler at vi får bygget noe nytt før hvert mesterskap vi starter. Vi hadde Marit Malm Frafjord der så lenge som mulig og så tok Kari Brattset over. Nå blir det Maren Aardahl, Vilde Mortensen Ingstad og Emilie Hegh Arntzen. Vi ønsker at de alle skal utvikle lederegenskaper i forsvarsspillet, og det vet vi at de kan. Så har vi spennende spillertyper som garantert vil prege forsvarsspillet også, for eksempel Thale Rushfeldt Deila som er en sterk duellspiller. Men det er fremfor alt Maren, Vilde og Emilie som får binde forsvaret sammen, sier han.

Favorittene Norge

Norge har vunnet åtte EM på damesiden og går inn i EM i Slovenia, Nord-Makedonia og Montenegro som favoritter til sin fjerde strake EM-tittel. I åpningsgruppespillet venter Kroatia, Ungarn og Sveits før hovedrunden og semifinalene finner sted. Men med mange tunge spillertap, er Norge fortsatt like store favoritter til nok en gullmedalje?

– Nei, ikke like klare som om vi hadde hatt med oss ​​alle spillerne til mesterskapet. Du vet aldri på forhånd hvordan de nye spillerne håndterer mesterskap. Du vet hva du fikk fra de fire spillerne som er borte, på grunn av deres erfaring. Med de nye spillerne vet vi at de er gode og at de har et stort potensial, så det handler mer om hvordan de håndterer rollen sin og kommer inn på laget, sier landslagstrener Thorir Hergeirsson.

– Men vi har en god kjerne her. Vi får se før EM hvordan det ser ut i landskampene mot andre medaljekandidater (Nederland og Danmark). Vi gjør som vi pleier, vi tar en kamp om gangen. Men vi vet at vi har en sjanse til medaljer hvis vi får det til. Men det blir tøft, det er mange gode lag vi møter på veien.

Er det vanskelig å alltid være favoritter?

– I Norge er det alltid store forventninger til kvinnelandslaget. Medaljer og som oftest gull forventes hver gang, noe som kan være mye å be om til tider. Men vi vil helst at folk bryr seg og at de har forventninger til oss. Det verste ville vært om de ikke brydde seg. Så vi ser kun den store interessen fra norsk håndball og fra det norske folk som inspirasjon.

– Det er frivillig å delta. Føler du at presset er for stort, må du si nei. Og det gjelder oss trenere også, vi har alle muligheter til å takke for oss selv om vi føler at det er et press som er vanskelig å leve med.

Lederstaben

Assisterende landslagstrener Tonje Larsen og keepertrener Mats Olsson var selvfølgelig med i prosessen med å ta ut EM-troppen. Trioen er ansiktene utad til en sammensveiset norsk lederstab, der sistnevnte svenske har hatt en stor rolle rundt Norges kvinnelandslag siden begynnelsen av 2000-tallet. Den tidligere storspilleren Tonje Larsen kom inn i lederstaben høsten 2020.

– Vi snakker mye, og vi gjør det hver uke gjennom hele året. Det skal mye til for at vi ikke har kontakt med hverandre minst en til to ganger i uken. De er ekstremt gode i rollene sine, og det ville vært dumt av meg å ikke gi disse to en plass, så de er sterkt involvert i utvelgelsen av lag og spillere, sier Thorir Hergeirsson.

Landslagstreneren er veldig opptatt av å presisere at Tonje Larsen og Mats Olsson ikke er hans «assistenter». Han ønsker å bruke ferdighetene deres i best mulig grad, og se dem på samme bølgelengde som ham selv. Selv om det er han som tar de endelige avgjørelsene. Noe han hadde med seg fra sin tidligere kollega Marit Breivik og hennes representant Sven-Tore Jacobsen.

– Det har vært stor kontinuitet i trenerteamet og i organisasjonen rundt det norske kvinnelandslaget siden 1982/83. Det har vært tre hovedtrenere siden den gang, og det er ganske jevnt. Det har sine fordeler og absolutt sine ulemper. Men vi jobber veldig teambasert. Det betyr at jeg ikke har noen assistenter. For meg er ordet ‘assistent’ veldig begrenset, det begrenser personens rolle. Nå kan du velge hvilke begreper du bruker, men angående assistenter pleier jeg å si at ingen vil være en «ass».

– Grunnen til at jeg jobbet så lenge med Marit (Breivik) var at jeg følte at jeg alltid fikk plass. Jeg fikk bidra med mine kvaliteter til laget og vi var likestilte i de fleste sammenhenger når vi jobbet sammen, selv om hun hadde det siste ordet.

Norsk-islendingen, som kom til Norge i 1986 og startet i den norske landslagsdriften på midten av 90-tallet, har tatt med seg mye fra sin tidligere kollega Marit Breivik. Men han har også implementert nye ting siden han kom inn som hovedtrener i 2009. Da, med svenskene Mia Hermansson-Högdahl og Mats Olsson ved sin side, startet Hergeirsson prosessen med at lederstaben før hvert mesterskap tok ut sine respektive lag. For så å diskutere og snevre inn til det vanlige mesterskapslaget. Noe som han og ledergruppen også gjorde for EM-troppen i år.

– Allerede tidlig i august begynte vi å legge grunnlaget for en tropp. Jeg tok frem min, Tonje tok frem sin og Mats tok ut sin. Så tok vi ut en ny tropp i september og så en ny tropp etter hvert som det nærmet seg. Og så diskuterer og argumenterer vi for og imot. Mats (Olsson) er ekstremt god på nettopp den delen, hvor han blir litt av en djevelens advokat, sier Hergeirsson og ler litt.

Hyller Katrine Lunde

Katrine Lunde, 42, har tatt 16 mesterskapsmedaljer med Norge og regnes fortsatt som en av verdens beste keepere. Da den norske EM-troppen ble presentert, var Lunde naturlig nok blant tre keepere, der hun og Silje Solberg utgjør verdens beste keeperpar. Landslagstreneren Thorir Hergeirsson ønsker å hylle målvaktens vilje til alltid å bli bedre.

– Jeg har kjent Katrine siden hun var ungdomsspiller i Kristiansand. Og så kom hun inn på A-landslaget som ny rundt 2002. Hun er ganske unik og er en utøver som er ekstremt dedikert og med konstant fokus på utvikling, sier han og fortsetter:

– Hun er veldig god for oss trenere. Kolleger over hele verden kan snakke om erfarne spillere og at de føler at de ikke har noe mer å lære dem. Men Katrine er et veldig godt eksempel på en spiller som forventer at vi skal utfordre henne. Og hun utfordrer oss tilbake. Hun ønsker alltid å legge til småting for å utvikle keeperspillet sitt.

Thorir Hergeirsson har som tidligere nevnt stor respekt for sin keepertrener Mats Olsson. Keepertreneren er et kjent ansikt i håndballverdenen og har nesten 300 svenske landskamper som spiller. Etter totalt 17 år som keepertrener i det norske landslaget, syv år hos de svenske herrene og et langt opphold i Portugal har han mye erfaring. Når samtaleemnet blir keeperfenomenet Katrine Lunde, benytter Hergeirsson anledningen til å hylle også sin svenske kollega.

– Der hadde hun (Katrine) kanskje verdens beste form av Mats Olsson. Han er også veldig utviklingsfokusert og innovativ hele tiden. Selv om han er over 60 år, kjenner jeg få som brenner så mye for utvikling som Mats.

Norge åpner EM 4. november mot Kroatia, et landslag som imponerte ved siste EM. Søndag 20. november spilles EM-finalen 2022, så gjenstår det å se om Norge kan berge sin niende europatittel i historien.


Luxembourg - Kypros